I går var begravelsen til faren min, på samme dag som kjæresten min og jeg hadde vært sammen i 10 år. Det er et merkelig sammentreff, men sånn er jo livet. Det er vanskelig å vite hva en skal si om sånne situasjoner, men noen ord må jeg få ut.
Dette innlegget er først og fremst en takk til alle som har brydd seg. Jeg ante ikke at jeg hadde så mange rundt meg som brydde seg, og det har hjulpet meg mer enn dere aner. Mamma og jeg har fått et helt hus fullt av blomster, og drøssevis med klemmer og varme ord.
En ekstra takk
I dag sitter jeg hjemme og nyter dagens første kaffe etter å ha tatt bussen hjem til Skien. Det er sol, jeg har blomster rundt meg fra folk som bryr seg og jeg nyter vårens første varme. Det er godt å leve i dag.
Selv om det er helheten av omtanke som hjelper en gjennom en slik periode så må jeg må få lov til å takke noen som har betydd ekstra mye for meg;
Det at jeg fikk en bukett og kondolanse fra Ibsenhuset (min andre jobb) betydde veldig mye for meg! Tenk å bruke penger på en udugelig vikar da gitt!
Jentene på jobb; Dere er vel skjønne! Hva skulle jeg gjort uten dere?
Bente; Fordi du er god, tvers gjennom! Du fikk meg gjennom dette! Jeg skylder deg!
Sunniva; Fordi du møtte opp i begravelsen og ga meg verdens beste klem! Du reiste fra Oslo for å ta del i dette og det sier litt om hvor god venn du bestandig kommer til å være! Kjempeglad i deg! Vi må møtes igjen snart! Kaffeslabberas!
Charlotte og Jan Erik; Fordi dere åpnet dørene for meg mens jeg våket over pappa på sykehuset! Dere gikk selv gjennom et dødsfall i familien, likevel kunne jeg komme og gå som jeg ville! Det kommer jeg aldri til å glemme! Glad i dere begge!
Tantene mine; Dere er gode altså! Alle og en hver. Holteklanen er god å ha i ryggen!
Jentene på Marienlyst Sykehjem; Pappa likte damer og han fikk mange rundt seg den siste tida som pleia han :) Dere passa godt på han! Takk for det!
Anette; Du var der for meg! Selv om du ikke tror det! Jeg elsker deg!
Ellers vil jeg takke hele familien, og alle venner og bekjente! Også sender jeg en klem hjem til mamma (men ho er ikke på nett så det hjelper så lite hehe).
Jeg kondolerer, trist å høre at det var slik det endte. Kan ikke forestille meg hvordan det er, men man må vel bare innse at det er naturens gang.
Hei hei Mia:-)
Ville bare si at jeg er glad i deg også og at dørene alltid er åpne her for deg til enhver tid.
Klem fra Charlotte:-)
Sender en liten ting i posten til dere begge. Det er en litt sånn: Tenker på dere ting samtidig som det er grattis i forbindelse med gifterier.
*klemme*
Ithilmes siste innlegg..Konad trykk
Kjedelige greier, Mia. Det er egentlig ikke så mye å si, og ordet «kondolerer» synes jeg beskriver så lite…
Håper det fortsatt står bra til med deg, på tross av dette triste.
@Ronny; Tusen takk! Det er tungt men man vokser på det, og jeg tror faktisk jeg har blitt et bedre mennesker på det og!
@Charlotte; *smask* til deg altså! Du er god!
@Henrik; Enig i at ordet ikke sier så mye, men tanken er jo god når folk sier det likevel! Det går bra med meg. Livet er en berg og dalbane for tida men en kan vel ikke regne med annet!