Har for øvrig vært med på en “kunden bytter leverandør” situasjon selv, man kan ikke ta det personlig.

Det er vel heller ingen lov som sier at jeg ikke kan kjøpe et kunstverk og så helle masse maling på det når jeg kommer hjem?

Kunden har bestilt et design. Dette har han betalt for. Originalfilene er grunnlaget for designet. De er altså kundens.

I min tid i reklamebransjen for noen år siden var praksis den samme. Kunden har leidf inn byrået tl å løse et desgnoppdrag. Originalene er derfor hans, siden de er grunnalget for hele oppdraget. Etter min mening er det moralsk forkastelig å prøve å ta betalt for selve grunnlaget for jobben som er levert.

Bjørn Are Solstads siste innlegg..Google Mail og GMail er nede

Jeg tror vi trenger å kikke nærmere på hva en webdesignleveranse faktisk er. Hvilke biter er det vanlig å levere og hva oppfattes som ekstra?

Martin Berglunds siste innlegg..Morro med detaljer

Kenneth Dreyers siste innlegg..Hva bør man kunne forvente av en webdesigner?

Men i stedet for å oppdatere innlegget, kan jeg heller komme med et nytt innlegg når denne debatten har roet seg litt :D

Jeg mener heller ikke at “vanlig” webdesign er kunst, så er det klart. Jeg dro fram begrepet hovedsaklig som et eksempel på opphavsrett.

ALLE skjønner at man ikke kan gjøre som man vil med bildene til Picasso. Det blir for dumt å kjøpe et bilde av en kunstner, og så male det om for å få det til å passe inn i stua. Det skjønner ALLE.

Så kunstbegrepet ble kun tatt inn for å belyse et poeng.

Forøvrig er jeg fullstendig enig i det Hansson sier. For meg er dette en merkelig debatt, som jeg tror Kenneth har dratt opp fordi han ble nektet .psd-filene gratis fra en designer.

Men det er gjetting altså.

Peter andre jensens siste innlegg..Blogg.no tok betalt for innlogging

@Hansson; Tusen hjertelig takk for en grundig og informativ tilbakemelding! Jeg innser jeg formelig spurta til konklusjoner, og ser nå ting i et mer nyansert perspektiv.

Det er klart at om jeg har loven på min side, og jeg kan tjene noen ekstra kroner på dette, så kommer jeg antageligvis til å benytte meg av muligheten til å holde igjen kildefiler.

Ikke nødvendigvis i hvert tilfelle, men likevel…

Kunst og ikke-kunst: Kommersiell vevdesign er ikke definert som kunst av Staten, den omfattes derfor av momsloven mens kunst faller utenfor. Definisjonene i forhold til potensiell kunst basert på digitale teknologier eller digital distribusjon vil meget trolig endre seg, men det er vel lite sannsynlig at nyttebasert vevdesign noensinne vil bli kunst.

Men hva hvis man bruker css, xhtml, php og en mySQL til å kode et interaktivt kunstverk som skal henges på Høstutstillingen? I dette tilfellet vil det jo være et kunstverk på linje med den slitsomme dvd-en som går i loop borte i kroken der, eller det store maleriet som henger på motsatt vegg. Kunst kan lages med alle medier og teknikker. (Selv mener jeg dessuten at kunst bare oppstår i møte med et publikum som selv ser på verket som kunst.) Man kan derfor ikke med sikkerhet si at webdesign *ikke* er kunst. Men den webdesignen vi snakker om her på Mias blogg kan vi vel trygt si ikke havner i kunstkategorien. Dette utelukker likevel ikke at den er beskyttet av opphavsrettslovgivningen.

Så hele spørsmålet “kunst eller ikke kunst” er i mine øyne helt uvesentlig i forhold til det som faktisk diskuteres – altså om man har eierskap til sitt eget arbeid. Og det har man selvfølgelig, på alle måter. Jeg utdyper i kommentarene under at det er opp til deg og kunden å kontraktsfeste hvordan dette eierskapet skal forvaltes.

@Sebastian Steinmann: Akkurat slik tenker mange amatører: Kunden betaler, og derfor eier han resultatet. Feil. Det er du som designer som har 100% opphavsrett inntil du enten gir fra deg hele eller deler av eierskapet. Dette er faktisk lovfestet, og er mer eller mindre likt i svært mange land. Regulering av eierskapet og bruksrettighetene gjøres med en avtale av ett eller annet slag – en kontrakt, f.eks. Konklusjon: Ingen automatikk i hva du som designer skal eller må overføre/selge til kunden.

@Ole Kristian Masdal: Du har skjønt hvordan det fungerer i proffenes verden. Alt er gjenstand for forhandlinger, ingenting skjer automatisk. Pragmatikere som deg kommer forøvrig langt i en omskiftelig internett-verden. Enig med deg i at enkelte kunder ikke vil ta ti øre for å endre et design fra godt til ræva. Hvorfor er vg.no landets største nettsted? Fordi det funker for “folk flest”. Jeg snakket nylig med en av redaktørene på vg-nettet og eneste grunnen til at de holder på dette gamle og folkekjære (men grufulle og 1997-aktige) designet er at det får 1.2 millioner til å klikke hver dag. Jeg konkluderer altså med at folk flest ikke vil ha noe bedre design enn akkurat det de får hos VG. Jeg har aldri stolt på at “folk flest” har bedre smak enn meg selv, men jeg tar kanskje feil.

@André: Enig i at det er viktigere å ikke få navnet sitt assosiert med noe kunden har ødelagt enn det er å ha navnet sitt på nettstedet for enhver pris.

@Jørgen: Flere fornuftige innlegg fra deg. Vis kundene hvilke muligheter de har til å kjøpe seg videre inn i bruksrettighetene dine så får de velge sjøl hva de vil. Muligheten for syting og klaging er dermed eliminert.

@Kenneth Dreyer: Du prøver å holde liv i en ikke-debatt her. Selvfølgelig kan alt reguleres av en kontrakt, så hvorfor er det interessant hva som er rettferdig eller ikke? Forretningslivet er ubarmhjertig, det er lite rettferdighet i utgangspunktet, inntil forhandlingene har definert hva som er akseptabelt for begge parter. Man *føler* ikke kontrakter som gjelder 200000 tonn råolje, og jeg ser ingen grunn til å være særlig touchy feely når det gjelder våre egne forretningskontrakter heller. Her degraderer du webdesign som en dilletant-greie, noe som er mindre viktig enn andre områder av forretningslivet.

Hver enkelt kunde har ulike behov, hver enkelt designer har egne krav til hva han går med på eller ikke. Ta utgangspunkt i loven (@reset),la penga snakke (li.kroner margin-top:300%) og skriv kontrakt (#avtale position:absolute). Jørgen har ellers gitt den beste definisjonen på hva som er rettferdig i denne sammenhengen: “Å avfeie en leverandørs — i dette tilfellet en webdesigners — rett til å ta ekstra betalt for å overlevere alle rettigheter til kunde, ikke er rettferdig.”

Vi jobber for oss selv og gir da ikke ved dørene. Hva som er rettferdig for kunden får kunden selv definere, så lenge jeg definerer hva som er rettferdig for meg.

@Ole Petter: Tror det er helt feil det du skriver: De aller fleste fotografer (bryllupsfotografer f.eks.) beholder negativene (i disse dager råfiler) og arkiverer dem slik at de kan ta betalt for nye kopier neste gang du ønsker å kjøpe en kopi av dem. Du får selvfølgelig noen kopier med i pakkeprisen du betalte, men du har neppe kjøpt eierskapet til originalene. Det samme gjelder pressefotografer. Kunden kjøper en bruksrett, og kun det.

Du vaser ellers grundig om å gi bort “en fil”. Ja det er bare “en fil”, men jeg tror neppe Pixar ville gitt bort originalfilen til sin siste animasjonsfilm. ”Det var bare en fil”. Pytt. Skulle Xbox begynt å gi ut kildekoden til spillene sine og gjort dem open source, det ville jo blitt litt radikalt muligens. Jeg synes du argumenterer som en amatør som har lave tanker om vesentligheten av ditt eget håndverk (eller andres, avhengig av om du driver med nettdesign eller ikke).

Hanssons siste innlegg..Omtaler og tilbakemeldinger