Kundegarantien til busselskapet hevder klart at bussen skal gå til tida, og at de gjerne tar imot ris og ros. Det de glemmer er å legge ved kontaktskjema eller mail. Hva selskapet bak egentlig heter blir raskt uklart, og da også kontaktperson. Jeg er innom “Metrobuss/Telemark kollektivtrafikk”og “Vestviken Kollektivtrafikk” før jeg til slutt intuitivt sender en mail til Nettbuss Sør.

Så i frustrasjon over om jeg har kommet til rett instans bestemte jeg meg for å klage litt mer høylytt, her på bloggen. I håp om at noen snart kan ta lokalbussene et godt tak i nakkeskinnet og faktisk begynne å komme til tida. Dette er en formell klage til Nettbuss Sør i Grenland.

Til Nettbuss Sør (mail gjengitt i sin helhet)

Lokalbussen M1A mellom Skien og Porsgrunn kl halv 7 kom i dag 40 min for seint. Dette er langt fra nytt og kun et eksempel. Jeg kjører ikke bil, og bor mellom Skien og Porsgrunn. Siden jeg har hjemmekontor er jeg avhengig av å ta bussen til møter ol. Det kan jeg bare glemme, siden jeg må vente opp mot 40 min på bussen. Jeg rekker ALDRI avtalene mine hvis jeg sjanser på bussen. Ja, det er sjansespill. Så jeg går, og det er greit. Men når jeg må ta bussen, så vil jeg ha muligheten til å ta den til tida. Husk på et par punkter;

1) Folk skal faktisk rekke jobb, skole, barnehage, møter og andre avtaler. Å regne med at bussen blir 20-40 min forsinket er ikke godt nok for de fleste av oss!
2) Ikke alle kjører bil!
3) Når dere faktisk er seint ute, gi folk mulighet til å klage og opplys folk om det på en lett og grei måte. Det bør gjøres via sosiale medier eller mobil, det er der folk er. Eller hva med en app? (som feks “Bussorakel” eller “Busstider” i Trondheim).
4) Av erfaring hører jeg om folk som klager til dere om forsinkelser, og får ofte til svar at bussjåføren hevder han var til tida. Ville ikke innebygd gps i bussene gi et riktig og objektivt svar på hvem som har rett?

Se på dette som en klage på gjentatte forsinkelser på lokalbussene i Grenland. Og mangelen på god kommunikasjon med brukerne når det faktisk skjer!

 

Vi er etterhvert mange i Grenland som begynner å bli mektig lei av  forsinkelser! For de av dere dette også berører, vær så snill og klag, opplys, si fra!  NSBs forsinkelser er tyttebær i forhold!

PS; Etter litt research fant jeg ut at Nettbuss er riktig selskap og at Metrobuss.no snart blir tatt av nett. Jeg finner ingen kundegaranti på Nettbuss sine websider, ei heller “kundeservice” av noe slag.

Oppdatering: Andre om saken

Det er ikke bare meg som er lei av forsinka kollektivtransport her i fjorden. Hør hva andre har å si (gjengitt med tillatelse);

Til jul ønsker jeg meg at noen starter et nytt buss selskap her i fjorden som prøver noe revolusjonerende: Å holde ruta!  – Ragnvald

Forbanna møkkabuss som aldri kan komme til tiden så man rekker bussen videre som for sin del bare går 1 gang i timen!! – Rebecca

Denne T-skjorta til 149,- har syeren fått 48 øre av (kilde: aftenbladet)

Vi vet det innerst inne, de fleste av oss.

Hver gang vi har kjøpt et produkt som er laget i en helt annen del av verden sitter ikke produsenten igjen med mye. Det er først på reisen at produktet begynner å koste. Og selv om råmaterialet ofte er verdt lite, er arbeideren nærmest usynlig i regnestykket over hvem som får hvilke biter i kaka. Dette er klesindustrien et solid eksempel på, og det syns jeg er dypt urettferdig.

Aftenbladet har lagt ut en god sak på web, på hvor mye hver aktør får for en t-skjorte som koster oss 149,-. Og det er helt klar tale; Vinnerne er butikken, Merkevareprodusenten og Staten. Taperne er i økende grad bønder og arbeidere. Og utviklingen er mildt sagt dyster;

For at du skal betale halvparten så mye for ei t-skjorte som folk gjorde for 20 år siden, jobber indiske bønder for mindre enn de kan leve for. Det hender stadig oftere at de dør av det.

Klær er blitt for billige

Det er liten tvil om at klær i dag er blitt for billige. Ikke bare etterlater det mindre til arbeiderne, men det er også svært lite gunstig for klimaet å sette en så lav prislapp på noe som koster naturen så mye.

For å dekke en stadig større etterspørsel etter billige klær har man sett seg nødt til stadig økende bruk av giftige kjemikalier, genmodifiserte frø (til bomullsproduksjon) ol. Dette koster bøndene dyrt, og de må derfor låne mer. Dette igjen gir mindre profitt til de som får minst. Med andre ord en ond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.

Så hva kan vi gjøre med det?

Fremtiden i våre hender jobber aktivt for en bedre hverdag for tekstilarbeiderne, samt en bærekraftig utvikling verden over. Støtter du de, støtter du de i arbeidet mot den urettferdige fordelingen. Det er også mulig å kjøpe Fairtrade produkter, ikke bare når det kommer til klær.

Men noe av det beste vi kan gjøre er å fortelle andre om det? Hva tror du? Kan vi feks begynne med å dele denne tweeten?

I en tid hvor alt og alle ser ut til å flykte ut av sentrum, lokaler står tomme, og selve byidentiteten ser ut til å ligge i koma, tenkte jeg å vise dere hvordan byen faktisk fungerte før. Måtte den en gang gjenoppstå.

Klikk på bildene for å lese mer om historien rundt stedene.

Bensinstasjonene i sentrum

Skien sentrum hadde en gang 3 (!) bensinstasjoner, nå er det ingen igjen. Mange historier hører til denne plassen.

Slakter og fiskehandel

Er det noe jeg savner så er det gode butikker som forstår seg på gode råvarer. Fisk og kjøtt spesielt. Jeg håper fortsatt vi kan få dette tilbake i bybildet.

Fiskebutikken eksisterte da jeg flyttet til Skien i 1997.

Så sent som i 1977 var det kjøtthandel/slakter i Skien sentrum. DET skulle jeg gjerne sett igjen!

Butikker med stativer ute ser man sjeldent i Skien i dag.

En moderne kolonialforretning en del tiår tilbake. Det ser koselig ut, men jeg husker med glede tilbake til da Vinmonopolet fikk selvbetjening. Ikke alt var bedre før.

En av slakterne i Skien hang kjøttet på utsiden for å tiltrekke seg kunder.

Alle bildene er hentet fra Telemarksbilder. Har du lignende bilder å vise til fra ditt bosted?

Min klage til Kiwi

Jeg skrev en uformell “anmeldelse” av min nærbutikk, Kiwi på Bølevegen i Skien, hvor jeg bla klaget over hvor dårlig kjøttutvalget er der.  Artikkelen havnet på førstesiden i VG og høstet oppmerksomhet ikke minst i mitt eget nærmiljø. Etter alt å dømme nådde også innlegget Kiwibutikken, og nå har butikken begynt å ta inn igjen hel, fersk kylling, noe som var utgangspunktet for blogginnlegget mitt. Det måtte et blogginnlegg til, men dette er veldig bra, og viser at det nytter å klage! Ros til Kiwi!

Terje Asphaug, Rema 1000

Tere Asphaug, som driver en særdeles god matblogg tok utfordringen og skrev et innlegg om sin nærbutikk, Rema 1000 på Strømdal. Han klagde bla på råtne grønnsaker og dårlige rutiner på frukt og grønt. Og ikke bare klagde han i bloggen, han sendte også mail til Rema hvor han fikk en personlig beklagelse! Dette funket, og ikke lenge etter skrev han en oppdatering, hvor han kan fortelle at grønnsaksdisken nå er blitt betraktelig bedre. Det nytter å klage!

PS; Jeg håper han skriver flere innlegg om flere nærbutikker, slik han lover i bloggen, for dette funka tydeligvis.

I tillegg har også Ithilme blogget om sin nærbutikk , uten at jeg foreløpig vet hvordan det har gått.

Bli med å skap bedre matbutikker!

Har du lyst til å være med på ytringsstafetten? Slik går du fram:

1. Si din mening om vareutvalget på din nærbutikk (feks på bloggen din, hjemmesiden din, facebook, twitter, you name it).
2. Gi stafettpinnen videre til nestemann.
3. Link tilbake til personen dere fikk stafettpinnen fra. Dermed kan alle linkes til hverandre.
4. Hvis du er ekstra modig si fra til butikken din om hva du er misfornøyd med. Det er eneste måten de kan bli bedre på. Et lite tips, Twitter funker utmerket til dette! De er så redde for negativ omtale! :)

Har du blogget om din nærbutikk? Da vil jeg gjerne få høre om det. Si fra i kommentarfeltet så setter jeg deg opp her!

PS; Jeg venter fortsatt på at Peter Andre Jensen skal ta stafettpinnen min videre ;)

Og når jeg leser gjennom begrunnelsen hans i Aftenposten kan jeg ikke annet enn å være enig. For hva annet enn personforfølgelse er Facebook blitt omgjort til?

Bare vi er mottagelige nok

Jeg husker kona mi fortalte om en film de så på videregående, mens hun utdannet seg som hjelpepleier. Filmen tok for seg en klasse hvor læreren, mens han underviste dem, med forsiktige trinn tilnærmet seg en nazistisk undervisning. I begynnelsen veldig forsiktig, etterhvert kunne han få ungdommene til å tro nesten hva som helst. De stolte på ham. Til slutt hadde han formet en hel generasjon i det rommet etter nazismens idealer.  Alt for å lære dem en viktig lærepenge. Nemlig at det er naivt å tro at nazismen bare kunne skjedd med de forutsetninger Hitler hadde på første del av 1900 tallet. Det kan skje med den mest intelligente, med den mest overvåkne personen, i hvilken som helst setting, hvis vi bare er mottagelig for det.

Denne filmen kom til meg igjen etter å ha lest Eiriks Newths Facebook-exit (jeg hater egentlig tabloidbegreper, men akkurat her passet det seg), og hvor lett dette kunne skjedd igjen. Vi er mer åpne mot verden enn vi noengang har vært. Tenk etter hva slags informasjon vi tilgjengeliggjør på Facebook; telefon, adresse, fullt navn, bilder, familiemedlemmer, venner, interesser, hvor du bor…. og nå senest også hvor du til enhver tid befinner deg.

Mange mener dette er veien å gå, sosiale medier har en reell verdi, vi holder oss oppdatert på hverandre. Men la oss se for oss at en stormakt i morgen prøver å ta til seg verdensherredømme, med ny ideologi. La oss tenke oss at det plutselig har noe å si hvor gammel du er, hvilken religion du tilhører, hva slags yrke du har, hvem dine venner er osv. Hvor er den første plassen de ville gått?

Ok, så er det kanskje ingen umiddelbar fare for 3.verdenskrig pr i dag. Men kapitalismen er en reell “fare” om man kan si det på den måten. Selskaper har nesten alt de trenger å vite om deg på Facebook gjennom hva du deler av interesser osv, og Facebook vet å tjene penger på det!  Vi er gjennom Facebook blitt et bytte for både næringsliv og eventuelle fiender vi måtte få mot oss.

Bare vi stoler på mottageren

I dag vil den jevne nordmann fortsatt ta Facebook for god fisk. Og kanskje ikke Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Facebook bør sees på som en diktator i denne sammenhengen, men heller bare en som vil oss (og seg selv) godt. Og ingen vet hva som skjer i morgen. Men om du er en av dem som sier nei til flere overvåkningskameraer, og nei til Datalagringsdirektivet mm, tenk  også etter hva du faktisk er villig til å offentliggjøre om deg selv på nettet.

Oppdatering: Ressurser

Jeg legger ved nye lenker jeg kommer over, bla fra leserne ang dette emnet. Har du mer info? Legg igjen lenke :)

• NRKBeta; Vet du hva du gjør når du trykker på Like-knappen på Facebook?
• Lifehacker; If You’re Not Paying for It; You’re the Product
• Filmen jeg nevnte, The wave (basert på en sann historie)

Av andre som har bidratt kan nevnes Kokett Design, Sort enke, og Studio Netting. Flinke folk!

Så ta en titt innom og se på bidragene!

Web Designers vs Web Developers is brought to you by Wix.com
Use creative design to make a Free Website
You are most welcome to share this infographic with your audience.

Mubi – discover, watch, discuss

Sony er ikke akkurat først ute med å tilby en tjeneste hvor man kan betale for tilgang til streaming. Og de er heller ikke først ute til å sosialisere det. Jeg bare nevner Last FM, Spotify og Wimp til musikk. I tillegg har man andre sosiale hjørner for andre emner, som feks Bokelskere for…bokelskere, Dribbble for designere, og snart kommer også Ordflyt, en ny streamingtjeneste for lydbøker. Men måten Sony gjør det med Mubi, får meg til å tro at de godt kan klare å revolusjonere måten vi utforsker filmer på.

Mubi som streamingtjeneste

Velkomsten er kul på Mubi!

For det første kan man utforske filmer, gjennom en allerede godt fungerende søkefunksjon. Man kan se trailere av filmer før man velger å kjøpe de (hvis du da ikke velger å betale 99 kr pr måned for tilgang til alle filmene), og man kan selvsagt se filmer. Både gjennom PS3 og Mubi.com. Og da snakker vi ikke bare Hollywood filmer av høyeste kommersielle sort. Tvert imot. Dokumentarer, lavbudsjett, avant-garde, you name it, fra hele verden! Hvor ofte har du sittet og sett en oversikt over gode filmer som tv kanalen eller kinoen ikke har valgt ut for deg? Dette er vinn vinn for filmskapere og publikum.

Mubi som sosialt nettverk

I tillegg kan man sortere, kategorisere og dele gode filmer med andre, mye på samme måte som Bokelskere gjør suverent med bøker. Så Mubi gir deg ikke bare et bibliotek, men også et nettverk hvor du kan utforske filmer du aldri ellers ville kommet borti.

Jeg fikk testet det såvidt i går, og jeg likte det meste. Nydelig design og lett å finne frem. Søkefunksjonen er en fryd, om enn noe enkel (dette regner jeg med vil bli videreutviklet, men jeg savnet å søke på tidsepoker, oscarvinnere og skuespillere etc). Kona og jeg kan nesten ikke vente med å finne frem gamle klassikere vi lenge har hatt lyst til å se, men som tidligere har vært litt lite tilgjengelig.

Mubi er foreløpig i beta, skal en dømme etter websiden, men dette lover veldig godt. Når får vi se det samme med spill og serier?

Har du testa Mubi? Kommer du til? Liker du det du ser?

Se hvordan dette fungerer på Mubis omvisningssider

Oppdatering: VG har en liste over filmtjenester på nett.

Og det har jeg ikke. Men jeg tror jeg må nå. For så godt kan man omtale aldring.

Ben Randall: Ya know, there never was anyone else Mag’s.
Maggie McGlone: Like hell, Ben, you’re a bigamist. You’ve been married to the coast guard all along. Now gimme that shoulder. Prolly swum it out of socket tryin to prove you was still nineteen.
Ben Randall: When the heck did we get old?
Maggie McGlone: Hell, I’ve always been old Ben. Ya’ know what though, I don’t mind. I mean if my muscles ache, it’s because I’ve used ‘em. It’s hard for me to walk up them steps now, its ‘cuz I walked up ‘em every night to lay next to a man who loved me. I got a few wrinkles here and there, but I’ve layed under thousands of skies with sunny days. I look and feel this way, well cuz I drank and I smoked. I lived and I loved, danced, sang, sweat and screwed my way thorough a pretty damn good life if you ask me. Getting old ain’t bad Ben. Getting old, that’s earned.

- The Guardian

Vi har vært i Italia. Og turen har på ingen måter vært en charterferie. Vi gjorde alt selv fordi vi ville skreddersy.

Målet med turen? Se Italia og konsumere mest mulig italienske råvarer :D

Så vi fløy til Roma for en billig penge og fikk omsider kommet oss på toget sørover. Etter ca 2,5 time var vi i Napoli. Etter å ha latt oss lure og forvirre av diverse italienske skranker havnet vi til slutt på pirattaxi til Amalfi. Neste gang ser vi hvordan vi kan gjøre det billigere, for å si det sånn.

Amalfi – romantisk havneby (med Italias beste Pasta Carbonara)

Så vi ble med taxisjåføren Gennaro på en lang og kronglete tur fra Napoli til Amalfi. Til de av dere som ønsker å ta turen til Amalfi via kollektiv transport vil jeg anbefale å ta toget til Salerno i stedet, og derfra ta en av de mange bussene til Amalfi. Men Gennaro viste frem det beste av Napoli og omegn, og vi hadde det hyggelig, selv om han ikke kunne et ord engelsk.

Nydelige Amalfi

Da vi omsider kom frem til Amalfi (som forresten får Trollstigen til å blekne i sammenheng, om du sammenlikner svingene på veiene) var vi sultne, trøtte og slitne. Men da vi kom inn på Hotel Aurora forsvant alt det dystre til fordel for en suveren service og fantastisk atmorsfære. Lyse og fine hotellrom med utsikt mot sjøen var ikke å forakte. Når det i tillegg lå gode restauranter på rekke og rad fra hotellet og frem til sentrum 10 min unna var vi mer enn klare for en rekke gastronomiske øvelser!

Amalfi er en havneby som oser av sjarme. Og om jeg skulle anbefale en ting fra ferien så måtte det være å reise til Amalfi for å tilbringe en ukes tid på Hotel Aurora. Særlig for nyforelskede kjærester eller et pensjonert ektepar for den saks skyld.

Leten etter den beste Pasta Carbonara

I forgrunnen Italias best Pasta Carbonara og en heftig god tomatsalat. I bakgrunnen skimtes en nydelig Gnocchi med pesto og tomatsaus.

Anette, kona, hadde et bestemt mål for turen. Å finne Italias beste Pasta Carbonara. Og selv om det skal være en rett fra Roma fant hun  definitivt den beste på Amalfi. Jeg vet ikke navnet på kafeen, men om du noen gang tenker deg til Amalfi for å smake på den kan du kontakte meg så skal jeg forklare veien. For ikke bare har de den kjekkeste og hyggeligste verten der, men Carbonaraen er en eneste stor gastronomisk orgasme som vi siden ikke kom i nærheten av å smake. Av sikkert 7-8 versjoner vi smakte var denne helt konge!

Sicilia – en surrealistisk opplevelse.

Det er rart hvordan verden er sammensatt. Da vi kom fram til Messina på Sicilia (etter å ha kjørt toget inn på ferja over til Sicilia!) var hotellet kraftig nedgradert, med tunge, mørke, møbler i kjent italiensk stil. Ikke helt reine rom, elendig mat på hotellet og slitne bygninger i nærområdet. Hva mer kan gå galt nå tenkte vi. Så begynte det å regne. Masse.

Men den kvelden før vi skulle ned å spise møtte vi på Virgina, en hyggelig dame fra Florida. Hun var på cruise med mannen sin da han fikk et illebefinnende og ble fraktet til et sykehys på Messina. Alene satt hun igjen på hotellet, uten bagasje og ikke visste så mye om hvordan de neste dagene skulle ende. Da sluttet vi å sutre, satte oss ned med henne og nøyt en middag som heller fikk være svinedyr og ikke spesielt god (eller italiensk). For hvor mye bedre maten smaker når man har hyggelig selskap. Vi delte tross alt en bedre flaske Siciliansk rødvin. Plutselig var ikke vår situasjon så ille likevel…

Dagen etter møtte vi Marion fra Canada. Hun delte nesten samme skjebne med Virginia, bortsett fra at det var faren hennes som var blitt syk. Vi ble godt kjent med de begge, og det var godt å være tre om å ønske å komme vekk fra det gudsforlatte hotellet. Dessuten syns de det var så hyggelig med noen som faktisk snakket godt engelsk (i motsetning til 98 % av italienerne).

Vi fant også hyggelige steder i Messina, til tross for dårlig vær og slitent hotell. Mens vi spiste middag utenfor en kjent kirke ble flere nygifte fotografert ved siden av.

Det skal sies at vi skulle ønske familien til Anette var hjemme. For hun har både tante og onkel på Messina, som selvfølgelig var på ferie da vi var der. Hadde de vært hjemme hadde nok oppholdet her vært en helt annen opplevelse. For vi valgte Messina mye pga mange fine steder i området rundt byen. Men så var det dette enorme regnværet da som gjorde at vi to dager tidligere byttet hotell og stakk til Roma.

Pinlig øyeblikk for Holte

Da vi skulle reise fra hotellet stilte jeg meg diskre på utsiden av inngangspartiet med bagasjen, pinlig klar over hva som var i vente. To minutter gikk før Anette kom ut. Hun hadde nemlig fått spørsmålet om hvorfor vi valgte å reise to dager tidligere, hvorpå Anette elegant svarte med; “Because I have so much dust in my throat, I have to get out of here”.  Det er like greit for veloppdratte jenter å vente på utsiden noen ganger…

Roma – en herlig overraskelse

Så etter 8 timer på toget fra Sicilia ankom vi endelig Roma på kvelden, til et mye hyggeligere hotell (riktignok til 3 ganger prisen på Messina) med veldig god service og mye humor bak skranka. Det var riktignok litt pinlig å måtte ned i skranka etter 3 min og forklare at vi ikke ønsket 2 enkeltsenger på dobbeltrommet…(ja men jøssenamogdaer vi snakker jo bryllupsreise her da folkens…).

Roma overrasket på alle mulige måter. Ikke bare fikk vi sett mange av de obligatoriske bygningene fra storhetstiden, men vi likte det at det ikke virket som om vi var i en storby. Det var en koselig og sjarmerende by som var full av liv. Og alle bygninger var fine! Jeg kan ikke annet enn å anbefale folk å reise til Roma heller jeg.

Og om vi fikk gjøre det igjen?

Vi skal dit igjen! Men det blir mest sannsynlig 3 dager i Roma og en uke på Amalfi neste gang. Med venner. Og vi hadde nok brukt litt mindre penger på sentrale restauranter og lure taxisjåfører. Joda, vi visste om disse fallgruvene på forhånd, men de vet å dra nytte av slitne og lei turister som bare vil få ting unnagjort :D Jeg vil på det varmeste anbefale både Amalfi og Roma, men det blir nok Sicilia på en helt annen måte neste gang! ;)

PS: Dere vet man leser om reiseartikler som legger til; Ikke glem kamera. Mhm. Til tross for et stappfullt A4 ark med liste over hva jeg måtte huske klarte jeg å la allround objektivet mitt til kameraet ligge igjen hjemme. Den feilen gjør jeg definitivt ikke igjen! Så mange feite bilder uteble dessverre… :(

Andre som har vært på staselig ferie? Kom gjerne med anbefalinger!