Likevel er det lite som slår den gangen jeg blogget om hvorfor jeg mener man ikke skal kalle homofili unaturlig. Jeg fikk en besøksstatistikk som slo alle rekorder, men hvor responsen utgjorde verdien av innlegget. “Men ikke kall meg unaturlig” er uten tvil mitt stolteste bidrag til bloggen.

Et sabbatår…på ubestemt tid.

Så hvis du fortsatt leser dette innlegget forstår du kanskje tegninga. Jeg tror det er slutt på bloggen for denne gang, dvs i denne formen. Jeg elsker å blogge, og vil fortsette i en annen form. En strategi er lagt i hodet, og forhåpentligvis vil dere neste år se meg blogge igjen. I mellomtiden kommer jeg til å fokusere mer på Holte Design, som tar mye av tiden min.

Det er en håndfull innlegg jeg er stolt over å ha skrevet, min utvalgte godtepose av innlegg om du vil, som jeg har valgt funnet fram for dere. Jeg håper du vil lese noen av dem. Jeg tror virkelig blogging kan flytte fjell! Takk for all respons, så snakkes vi!

Innlegg jeg håper du ikke gikk glipp av;

Men ikke kall meg unaturlig

Handler om når folk bruker begrepet unaturlig når de egntlig mener unormal. Liten forskjell for mange, men for noen utgjør det et være- eller ikke-være i skaperverket. Konservative kristne overså kildehenvisningene mine til forskningen totalt og jeg fikk så det sang etter i kommentarfeltet. De var tydelig provosert, men jeg besvarte de rolig, og fikk det som jeg ville.

Sunn og godt studentmat til under 10 kroner

Ikke bare er dette en enkel rett jeg er stolt av, men jeg syns det var så hyggelig at såpass mange prøvde retten og fortalte om det i kommentarfeltet at dette var kanon! Veldig hyggelig!

Kjære spillbransje, har dere glemt en hel målgruppe?

Som kvinnelig gamer er jeg lei av skyting, vold, og monstre i en testosteronfylt spillverden og ber her om spill for kvinner!

Årets beste reklame?

En Meny reklame jeg skreiv om der Meny langer ut om saltvannsfylte ribber som selges før jul for økt profitt. Jeg likte det så godt at jeg skreiv om det, og senere snappet Dagbladet opp saken (jeg vet de tok det fra meg fordi de stjal bildet mitt, noe som ble en helt annen sak :)

Kunsten å skrive en introduksjonstekst for web

Akkurat det tittelen sier. Kjekt for de som har websider :)

Standing in the shadows of Motown

Her skreiv jeg om en av musikkhistoriens største hemmeligheter. Dessverre fikk ikke innlegget noe særlig trafikk, noe jeg syns er synd. Hele verden burde vite hvem som har spilt på flere nr1 hits enn Beatles, Beach Boys, The Rolling Stones og Elvis Presley…til sammen! Hvis du leser dette innlegget finner du det ut og!

Ogilvy om reklame: Hvordan lære webdesign av gamle mestere

Hvordan man på et loppemarked kan snappe opp en bok som kan lære deg noe om et helt annet tema enn boka handler om, eller…

Eplekjekke fans og andre innpåslitne insekter

Jeg elsker å provosere, men her var jeg bare oppgitt over Apple-misjonærer som ved en hver ledig anledning skulle fortelle meg at Apple var best. Kan noen tipse meg om hvilken HTC mobil som er best? Svar: “iPhone?” Hvilken nettleser er best? Svar: “iTunes?”. Hvilken brødrister burde jeg kjøpe? “iToast?”. Jeg er selv Apple bruker i dag, men jobber hardt med å ikke prakke på noen epler hvis de har best av å ha pærer. Amen!

Er nordmenn allergisk mot regn?

Frustrasjon over værmeterologer som melder om “pent vær” (hva er det egentlig?), og Facebook venner som irriterer seg over regn. Som om det er noe verden skulle vært foruten.

Når følelser tar overhånd: Hvordan lære av Trine Grung

Hvordan man ikke diskuterer og blogger på web. Regi: Trine Grung.

Hvordan kutte matbudsjettet ved hjelp av noen få, enkle tips!

Glem Luksusfellen og Teenage Boss. Vi i husstanden klarer å leve for mindre enn 3000,- kr i måneden og her viser jeg hvordan.

En ny antisosial hverdag i sikte

Om hvordan folk kommer til å bruke (eller ikke bruke) nettet fremover.

Hvilken bykjerne(?)

Om hvordan kjøpesentre suger livsgnisten ut av bykjernen. Hvor er det blitt av sentrum?

 Takk

Jeg sier foreløpig takk for meg, også snakkes vi nok igjen, i en eller annen form, ett eller annet sted, på nyåret! :)

Takk for følge!

80/20

Appex

Boston Globe

Omtalt som den best designede nettavisen i verden akkurat nå, viser Boston Globe veien videre for hvor bra aviser kan være på nett. Med et responsivt design sikrer man god leseropplevelse uavhengig av skjermstørrelse.

Det jeg likevel liker aller best er lisensmodellen deres som gir full tilgang til avisen på alle enheter du måtte ønske å bruke. Det vil jeg gjerne se mer av i Norge

Du kan lese mer om hvordan nettstedet er bygd her.

Dan Mall

Veldig godt designet hjemmeside, der Dan Mall kaster publiseringsverktøyet ut av vinduet og kjører statiske sider, til og med på artiklene. Det liker jeg.

Do Lectures

EA

Gir meg god oversikt over spillene, og lyst til å spille mer. Hva mer trenger man?

GiftRocket

Hunters Wine

Pandr

Jeg skal innrømme at jeg gjenoppdaget denne da jeg gikk gjennom “best of” mappa mi. Den var nesten glemt, men da jeg tok en nærmere titt, så jeg hvor fantastisk godt laget denne er. Godt håndtverk rett og slett.

Paul Robert Lloyd

Push Pop Press

Shortcut

Store norske leksikon

Denne er risky å ta med, jeg vet, for det nye nettstedet til Store norsk leksikon, eller Norsk nettleksikon som det vel skal hete, er fortsatt i beta, og har ikke vært det veldig lenge heller. Men det er noe med kontrasten dette nettstedet viser i forhold til Wikipedia som gir meg frysninger nedover ryggen.

Dette blir litt som når Nobel fredspris gikk til Barack Obama for arbeidet han skulle i gang med. Men jeg gjør det likevel. Store norske leksikon håper jeg blir en hit, og selv om det er tidlig syns jeg betaen lover godt.

Sullivan New York

Year in review (Twitter)

Et fantastisk stykke interaktivt nettsted, og forhåpentligvis inspirasjon til flere årsrapporter, bøker, magaziner og blogger. En spennende måte å presentere tall,metadata og annet innhold på. Når du først har kommet deg inn er det ikke lett å komme ut.

Weightshift

Herlig retrospektivt design, som for meg personlig er innertier

Så, hvem har jeg glemt? Noen du syns burde med? Hvem er dine favoritter i år?

Dvs ikke helt. Pga jobben min må jeg innom mail en sjelden gang for å sjekke opp småting. Dessuten har terrorangrepet i Oslo fått meg “av vannvognen” i en ukes tid, hvor jeg har sittet limt til alle nyhetskanaler som har vært å oppdrive (hvem har ikke det). Men i det store og det hele har aktiviteten min vært svært laber, og deilig var det.

I dag har jeg startet opp igjen etter ferien, og er klar for nye, spennende oppdrag (det kommer snart et lite innlegg med oppdateringer om hva jeg har gjort det siste halvåret. Jeg har hatt mange oppdrag!).

Tid til en prat?

I forrige uke kunne man nemlig lese i Aftenposten om den uhøflige samtalen. Hvordan trenden har forandret seg fra 70-80 tallet og frem til i dag når det gjelder telefonbruk. Mens vi før spratt opp av stolen for å ta telefonen når det ringte er vi i dag mye mer selektiv i hva slags samtaler vi velger å ta imot, og når.

Det er faktisk i ferd med å bli mer vanlig å tekste noen før man eventuelt ringer, for å høre om det passer. Godt er det skriver skribenten i Aftenposten. Jeg kunne ikke vært mer enig. For i mine øyne burde det vært mer lov å ringe litt mindre, og å være litt mindre tilgjengelig. Og nye tall viser at samtalene har stagnert!

Farvel e-post

Men folk føler seg tilsvarende lei av e-post, spesielt i arbeidslivet. For litt siden gikk Friprogsenteret ut og sa at de ikke ønsket å bruke e-postene sine lenger i markedsføringen (dvs visittkort, på nett osv). Problemet her er selvfølgelig at alle andre bruker e-post som sin primære kanal på jobb. Å påstå at e-post i 2011 er passé var kanskje i dristigste laget, men jeg kan godt se frustrasjonen i stadig økende støy på jobben.

Mett på Facebook

Så kom nyheten om at Facebook har nådd toppen i Norge, og at aktive brukere har sunket med 100 000 to måneder på rad. Det er store tall i lille Norge. Grunnen skal være at folk er lei av stadige oppdateringer, og at strømmen av informasjon blir for stor.

Det er vel bare et spørsmål før dette skjer med andre sosiale medier, selv om fjesboka helt klart har festet et hardere grep om nordmennene enn feks Twitter, Origo og MySpace.

Så Nielsen fikk rett altså?

I høst skrev Kuttisme om usabilityeksperten Jacob Nielsens spådommer om fremtidens nett. I artikkelen “Er det å være offline den nye trenden?” skriver de at Nielsen allerede i 1999 mente at folk i fremtiden vil betale for å være utilgjengelig.

Da jeg leste spådommen i september i fjor syns jeg, i likhet med Kuttisme, det virket som en drøy påstand. Noen måneder senere virker påstanden merkelig aktuell, sett i lys av trendene rundt oss.

Har vi fått nok? Vil vi bli mer utilgjengelige? Og hva vil det i så fall ha å si for weben?

Kroken på døra eller økonomisk redning?

Dribbble er et sosialt nettverk for designer ol som til en viss grad baserer seg på å være et noe lukket samfunn.

Jeg tenker med et på tjenester som feks Dribbble, hvor man lenge måtte bli anbefalt av noen, eller ha fått en invitasjon, for å registrere seg. I disse dager kan man betale seg inn, men det er helt klart et ønske om å ha et litt lukket samfunn flere steder på nett.

Så kan man jo fundere på om dette er kroken på døra for sosiale medier slik vi har blitt kjent med fenomenet de siste årene. Eller kanskje det er nettopp dette lukka samfunnet som vil bli redningen for den litt labre økonomiske situasjonen internett har medført for mange det siste tiåret.

Jeg venter i hvert fall i spenning på hva som skjer videre.

Bare begynnelsen på et nytt betalende internett

Vel, for det første er ingenting i livet gratis! Spotify har aldri vært gratis. Reklamen du har hørt er prisen du har betalt for å få lov til å høre musikk. For det andre har som regel piratsidene du har lastet ned musikk på også hatt reklame. Forskjellen er bare at inntektene har gått til feil personer. Vil du være med å støtte pirater eller musikere?

Spotify vil fra 1. mai koste 49 eller 99 kroner måneden, alt etter hvor stor tilgang du ønsker til tjenesten. Den norske konkurenten WiMP har hele tiden tatt 99 kroner måneden. iTunes har alltid tatt betalt for at du skal få tilgang til musikken. Det finnes ikke lenger en god unnskyldning for å laste ned musikk ulovlig. Så hvorfor bråke om toppen en hundrelapp i måneden?

En kyniker vet bestandig prisen på et produkt men aldri verdien av den.

Jeg tipper de færreste av oss har problemer med å kutte ut en halvliter ute i måneden, eller en flaske vin. Ingen av oss tenker så mye på om mobilregningen kom på en hundrelapp ekstra denne måneden, vi trøster oss bare med at regningen har vært mye verre før. Vi frister oss til å oppgradere bredbåndet og har ingen betenkeligheter med å skru opp prisen en femtilapp for å laste ned i hyperfart. Ingen av oss har store problemer med å kutte en hundrelapp på matbudsjettet men rynker på nesen av at vi har nesten all verdens musikk servert hjem til oss for 99 kr i måneden. Hva skjer med det?

Man kan faktisk ikke si at det Spotify gjør er urimelig. Og det er få som gjør det og. For de fleste av oss har opplevd å betale 200 kr for en CD. Det som er problemet her er at vi har blitt bortskjemt med noe så sjeldent som en meget god, gratis musikktjeneste. Og nå er eventyret slutt. Men jeg tror at folk kommer til å gå tilbake til Spotify etter en stund. Fordi Spotify er lettere å bruke enn piratsider, man slipper å fylle opp maskinen, man slipper å vente på å laste ned. Man utforsker ny musikk og hører på venners anbefaling. Merk mine ord, om ikke du er villig til å betale for musikken tipper jeg flesteparten kommer krypende tilbake rett og slett pga en glimrende god tjeneste. Vi får se…

Så hva blir det til?

Er det verdt å betale for tjenester og produkter man tror på? Jeg ville svart ja, hvis jeg ikke kunne klart meg uten! Hva med deg?

PS; Jeg har gått over til WiMP og er storfornøyd, men syns både Spotify og til dels Last FM er gode alternativer jeg tidligere velvillig har betalt for.

Og når jeg leser gjennom begrunnelsen hans i Aftenposten kan jeg ikke annet enn å være enig. For hva annet enn personforfølgelse er Facebook blitt omgjort til?

Bare vi er mottagelige nok

Jeg husker kona mi fortalte om en film de så på videregående, mens hun utdannet seg som hjelpepleier. Filmen tok for seg en klasse hvor læreren, mens han underviste dem, med forsiktige trinn tilnærmet seg en nazistisk undervisning. I begynnelsen veldig forsiktig, etterhvert kunne han få ungdommene til å tro nesten hva som helst. De stolte på ham. Til slutt hadde han formet en hel generasjon i det rommet etter nazismens idealer.  Alt for å lære dem en viktig lærepenge. Nemlig at det er naivt å tro at nazismen bare kunne skjedd med de forutsetninger Hitler hadde på første del av 1900 tallet. Det kan skje med den mest intelligente, med den mest overvåkne personen, i hvilken som helst setting, hvis vi bare er mottagelig for det.

Denne filmen kom til meg igjen etter å ha lest Eiriks Newths Facebook-exit (jeg hater egentlig tabloidbegreper, men akkurat her passet det seg), og hvor lett dette kunne skjedd igjen. Vi er mer åpne mot verden enn vi noengang har vært. Tenk etter hva slags informasjon vi tilgjengeliggjør på Facebook; telefon, adresse, fullt navn, bilder, familiemedlemmer, venner, interesser, hvor du bor…. og nå senest også hvor du til enhver tid befinner deg.

Mange mener dette er veien å gå, sosiale medier har en reell verdi, vi holder oss oppdatert på hverandre. Men la oss se for oss at en stormakt i morgen prøver å ta til seg verdensherredømme, med ny ideologi. La oss tenke oss at det plutselig har noe å si hvor gammel du er, hvilken religion du tilhører, hva slags yrke du har, hvem dine venner er osv. Hvor er den første plassen de ville gått?

Ok, så er det kanskje ingen umiddelbar fare for 3.verdenskrig pr i dag. Men kapitalismen er en reell “fare” om man kan si det på den måten. Selskaper har nesten alt de trenger å vite om deg på Facebook gjennom hva du deler av interesser osv, og Facebook vet å tjene penger på det!  Vi er gjennom Facebook blitt et bytte for både næringsliv og eventuelle fiender vi måtte få mot oss.

Bare vi stoler på mottageren

I dag vil den jevne nordmann fortsatt ta Facebook for god fisk. Og kanskje ikke Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Facebook bør sees på som en diktator i denne sammenhengen, men heller bare en som vil oss (og seg selv) godt. Og ingen vet hva som skjer i morgen. Men om du er en av dem som sier nei til flere overvåkningskameraer, og nei til Datalagringsdirektivet mm, tenk  også etter hva du faktisk er villig til å offentliggjøre om deg selv på nettet.

Oppdatering: Ressurser

Jeg legger ved nye lenker jeg kommer over, bla fra leserne ang dette emnet. Har du mer info? Legg igjen lenke :)

• NRKBeta; Vet du hva du gjør når du trykker på Like-knappen på Facebook?
• Lifehacker; If You’re Not Paying for It; You’re the Product
• Filmen jeg nevnte, The wave (basert på en sann historie)

Selve Origo universet består av soner hvor man publiserer innhold innenfor et tema, interesse, eller feks en geografisk tilknytning. Her møtes man for å snakke, dele og knytte kontakter, og er i så måte en unik måte, spesielt for lokale ildsjeler og mindre organisasjoner og grupper å “organisere” seg på.

Brukervennlig

Enkelt og intuitivt å finne fram

Det som etter min mening er Origos største fordel er den gode brukervennligheten i administrasjonspanelet. Denne brukervennligheten gjør det mulig for folk med liten webpubliseringserfaring og enkelt starte en sone, blogg eller oppslagstavle for sitt engasjement.

Før sommeren hadde jeg et veldig hyggelig møte med folka i Origo, om mulig samarbeid fremover. Og det skjer mye hos dem om dagen. Ifølge tall fra Difi er Origo nå Norges 3. største sosiale nettsamfunn (etter at Nettby nå er lagt ned), og har flere brukere enn feks Twitter. I tillegg bruker A-pressen Origo flittig til å poste lokalnyheter og andre tjenester. Det er med andre ord på Origo det skjer.

Til min store glede og overaskelse fant jeg ut at den som antageligvis vet mest om hvordan Origo fungerer holder til rett over elva fra meg. Atle Barcley har jobbet med Origo lenge og kan det tekniske bedre enn de aller fleste. Vi har nå inngått et samarbeid hvor vi tilbyr utvikling og design av Origo sider.

Hvem passer Origo for?

Salongen, et eksempel på en skreddersydd Origoside.

Hvis du eller din organisasjon har et stramt budsjett kan Origo være et godt alternativ. Det koster nemlig ingenting å opprette en side på Origo. Dermed kan andre tjenester og design skreddersyes ut fra standardløsningen til Origo, noe som gjør at man kan få en fullgod alternativ løsning svært billig. Atle har et godt innlegg på bloggen sin om andre fordeler ved Origo.

Ønsker du mer informasjon om muligheter rundt utvikling av nettside på Origo, ta kontakt, så kan vi hjelpe deg med å finne en løsning.

PS; Om du ble nysgjerrig på mulighetene til å designe og utvikle Origosider kan du ta en titt på Atle Barcleys blogg Rigger, hvor han gir fra seg gode tips og råd.

Det er den tiden av året hvor man ser tilbake på høydepunkter. På hva som fikk deg til å stoppe opp litt og gispe, le, sjokkere eller provosere.

2010 har vært et fantastisk år for weben, og noen er modigere enn andre og bruker ny teknologi vi andre ikke har tenkt i vår villeste fantasi.

I år som i fjor, som i forfjor. Det er på tide å ta et tilbakeblikk på årets beste webdesign 2010.

Grand people

Ben the Bodyguard

Visit Philly

Lifetree creative

Cognition

Amazee labs

BBQWar

The Design Cubicle

dConstruct 2010

A feed apart

Kyle Meyer

Veerle’s blog

204 Beach Ave

Happy Cog’aoke 2

Crush + Lovely

Nealite

Har jeg glemt noen? Er du uenig? List gjerne opp dine favoritter ;)

Web Designers vs Web Developers is brought to you by Wix.com
Use creative design to make a Free Website
You are most welcome to share this infographic with your audience.

Webløsningen er utviklet av Grenland web, profil av Superlativ.

Besøk Pedvik Grenland